Talk Amsterdams to me

Hoi of Goedemorgen!

The ‘adventure’ of moving to Amsterdam started in the beginning of this year. And in the lack of an inspirational blog that I could relate to, during this period of ‘integrating’, I decided to start one on my own. So here it is, and it actually feels a bit like the decision to move here: where I don’t really have a specific plan or know what I want. I’m basically just floating, trying to find my way through, taking ‘thing as they come’. Hope that this will be the start of something good!

Xxx

Advertisements
Featured post

Quality time with the city

Eg har vore heime åleine, eller tilbrakt kvalitetstid saman med Amsterdam ei langhelg. Det har vore godt, fått kjenne litt på det å vere sjølvstendig, noko som det har vore litt mangel på den siste tida. For det er akkurat denne uavhengigheita som for meg har vore den største utfordringa med å skulle flytte til eit nytt land; og dette med å starte på ‘nytt’. For det meste er nytt her: eit nytt språk, nye menneske, nye (små, men merkbare) kulturforskjellar, ny jobb, rett og slett ein ny tilværelse. Ein ny tilværelse kor ein skal finne seg sjølv litt på nytt. For kven er ein eigentleg utan venar, familie, natur og alt det kjende, kven ønsker ein å vere? Dette spørsmålet kombinert med mykje fritid har resultert i mykje grublerier. Eg har framleis ikkje kome fram til noko svar, men føler meg ikkje ferdig grubla endå.

I eit slikt ukjent system og landskap vil ein bli meir avhengig av dei rundt seg, som i mitt tilfelle blir kjærasten min. Og kanskje til tider blir det for mykje å forlange, at han skal vere min bestevenn, rådgiver, ryddige samboer, oversetter og kjærast? Til no har det gått overraskande greit, men kjenner titt og ofte på ein gjennomtrengande lengsel etter å føle sjølstendig og trygg, å føle meg heime. Men kva som føles som heime no er eg ikkje så sikker på lenger.

Kings of Convenience – Homesick

(..)

Every day there’s a boy (/girl) in the mirror asking me…
What are you doing here?
Finding all my previous motives
growing increasingly unclear.

I’ve traveled far and I’ve burned all the bridges
I believed as soon as I hit land
all the other options held before me,
would wither in the light of my plan.

So I’ll lose some sales and my boss won’t be happy,
but there’s only one thing on my mind
searching boxes underneath the counter,
on a chance that on a tape I’d find…
a song for someone who needs somewhere to long for.

Homesick.
Because I no longer know where home is.

 

The Dutch moods

The light here in the Netherlands are beautiful. Although I miss the mountains back home, I have to say that this flat landscape has its advantages when it comes to the sun-set and sunrise: You get to see so much more of it, since it lasts longer.

Lately I’ve been thinking about what this blog is gonna be, who is it for, and why is it written? Well, for now I picture this blog to be almost like a diary of collected memories of my first time here in a new country. So for now I guess it’s for me, as a way of collecting memories and thoughts.

I’ve also been a bit in doubt if I should write in English, Norwegian, or even try to write it in Dutch! From now on I think I will switch a bit between Norwegian and English, and hopefully soon add Dutch summaries.

Knuffels!

A slow pace life in a busy city

One of my favorite activities here in Amsterdam is to get on my bike and explore. But, when a girl born an raised in the countryside meet the busy pace of the urban city life, there is bound to be some challenges. You can feel the drive of the city and in the people living here. It seems they want to get further, go further in their lives and in their self-realisation. I like it because there’s constant change opening up for new opportunities. But the downside to this way of living is in my opinion, the lack of contentment. The way things are just doesn’t seem to be good enough, you always have to strive for something bigger, a greater version of yourself.

Ein av mine favoritt aktivitetar her i Amsterdam er å utforske nye stadar frå sykkelsetet. Men det kan og til tider by på nokre utfordringar, når ei fødd og oppvaksen i rurale strøk skal takle det travle urbane tempoet. Difor søker eg alltid dei stille side-gatene, parkar eller dei få stadane som ikkje er altfor travle. Byen gir ein slags kjensle av driv. Ein kjensle av at alle vil vidare, utvikle liva sine og drive sin eigen sjølvrealisering. Det positive med dette er at det skaper ein slags atmosfære prega av konstant endring, som opnar opp for nye moglegheitar. Men diverre, fører dette (etter mi mening) og til ein mangel på tilfredsheit; At ein alltid må streve etter noko meir, noko større, ein betre versjon av seg sjølv og ein betre livsstil.

Knuffels

Blog at WordPress.com.

Up ↑